Vitenskap og forskning

Vitenskap og forskning

Forskning på nordområdene

Den vitenskapelige interessen for forskning i nord har vært stigende de siste årene. Årsaken er først og fremst at klimaendringene har særlig betydning for disse områdene, og at det er der de først blir merkbare. Endringer i nordområdene kan også påvirke resten av verden. Det gjelder for eksempel dersom nordhavet tiner, da vil det utvilsomt bli mer aktivitet i nord. Vi kan regne med at det vil gå sjøtrafikk fra Europa til Asia langs en nordlig rute større deler av året, fordi det blir mindre is som hindrer skipene i å komme fram. Det er i seg selv gunstig for de som vil drive med handel, sjøfart og logistikk i nord, men samtidig kan slik sjøfart også forårsake ytterligere økninger i utslipp.

Et annet mulig resultat er at det blir høyere takt i utvinningen av naturressurser. Mange av ressursene i nord er vanskelig tilgjengelige på grunn av klimaet og isen. Dersom isen tiner, vil situasjonen ganske raskt endre seg. At området nær Nordpolen blir farbart, kanskje hele året rundt, vil trolig gi stor konkurranse om å ta ut de verdifulle ressursene på havbunnen.

Vitenskapelig grunnlag for vekst

Trolig vil endringene i nordområdene isolert sett danne grunnlag for god økonomisk vekst for eksempel i Finnmark, Nord-Russland og Canada. Antakelig vil det bli mer næringsvirksomhet og flere turister. Samtidig kan det gjøre at det blir mer forurensning, endringer av økosystemet, og at det blir politiske konflikter mellom ulike land som har interesser i nord. I dag ser vi at selv USA og Kina er svært interesserte i for eksempel Grønlands fremtid, nettopp av disse årsakene. Vitenskap og forskning kan derfor bli viktig både for å styre utviklingen i en positiv retning, for å fordele ressurser, og for å finne fredelige løsninger. Det vil bli forsket både på biologi og geologi, men også mer samfunnsvitenskapelige fag og juridiske fag som folkerett og maritim rett.

Helseforskning

I tillegg til denne eksisterende forskningen, der Norge på flere områder ligger langt fremme, vil det også bli større interesse for nye tema, som for eksempel de spesielle påvirkningene på menneskers helse når de bor i nordområdene og for eksempel tilbringer mye tid i Nordishavet. Kan det for eksempel hende at sykdommer som artrose i hofte er mer vanlige i nord? Dette er ett av mange spørsmål som knytter seg til folkehelsen i en mer nordvendt befolkning.

Mange kommer også til å forske på helsen til regionens urfolk. I tillegg til samene finnes det en lang rekke urfolk som bor langt nord i Russland, Canada og Alaska. Hva vil skje med deres levesett, og hvilke helsemessige konsekvenser vil det ha, når klimaet endrer seg og økosystemene de kanskje har forholdt seg til i tusen år ikke lenger er der?